Hjem > Reisebrev > 2008 Tur til alpene
MC-tur 2008 (plastic08)
Dag 1, onsdag 28.mai-08
Rute: LMK Klubbhus på Tranby – Kaia for Kiel ferjene.
Distanse: 30 km
Vi stakk rimelig tidlig av gårde så det ble noe venting på kaia, men pytt pytt, der var det flere MC-kollegaer som skulle på tur og da går praten rimelig lett. Det var dog varmt i dressen da sommeren hadde bestemt seg for å komme denne dagen, men på den annen side så ble det noen fine stunder på dekk, spesielt røykeren satte pris på dette.
Etter mat m.m. så ble det underholdning med Melodi Grand Prix etwas, jau-jau, men gutta må tidlig i seng, skal kjøre langt i morgen må vite z-z-zzzzz.


Stropping



.. ble tørst etter køøing



MC-tur 2008 (plastic08)
Kultur på båten gitt..


-- og så var det natta….zzzzzzzzzzz




MC-tur 2008 (plastic08)
Dag 2, torsdag 29.mai-08
Rute: Kiel (Tyskland) – Pfunds (Østerrike)
Distanse: >1000 km
Fremme i Kiel om 30 minutter. Har sovet rimelig bra, ”snorket ?, jeg ???”
Klar ferdig kjør, fremme i Pfunds 21:30, ble noen omveier på slutten p.g.a. noe utidige veiarbeider. Dette ble den varmeste dagen i MC-dressen noensinne, måtte kjøre unormalt fort for å holde trekken oppe, men enkelte steder av kroppen får ikke fartsvind på seg og der kokte det, trenger vel ikke å si at dusjen når vi kom frem var en av de bedre.
Vi ble møtt av Kåre som var kommet fra Davos tidligere på dagen, samt Ernzt som begge hadde forståelse for at nå var det et stort behov for å få justert væskebalansen (er vel bare å drikke vann i dusjen, jada, morsom i den alderen).





MC-tur 2008 (plastic08)
Påfyll (ikke bare fyll)
Trøtt og fornøyd fremme i Pfunds hos Erntz.




MC-tur 2008 (plastic08)


Dag 3, fredag 30.mai-08
Rute: Pfunds (Østerrike) - Ramosch (Sveits) snu pga regn - Martina (Sveits) - Nauders (Østerrike) - Prutz opp mot isbre Kaunertal (Østerrike) - Ulykke. Tilbake til Pfunds.
Distanse:? Km
Våkner til overskyet vær, hurra, eller retter sagt, våknet til dombjeller klokken 06:00, hotellet ligger rett vet en kirke, nei, rett ved to kirker. Det ble litt frem og tilbake før vi satte snuten mot Kaunertal, mest p.g.a. stygge skyer. I går ble vi våt fra innsiden, skulle vi i dag bli våt fra utsiden (?), nei (!).
Dette ble dog dagen som alle vil huske, dessverre. Etter å ha betalt bompenger så var alle klare til å kjøre opp til demningen, Kåre og Morten stakk av gårde først, med oss andre rett i hæl. Synet som møtte oss i første sving var ikke hyggelig i det hele tatt; et dusin kuer, en traktor, et par bønder, og så et kaos i knust plast og to veltede sykler, Morten som hinket rundt med tydelige smerter og Kåre som lå livløs i veikanten (jeg får vondt i magen av å skrive dette). Kuene m.m. hadde sperret veien og Morten hadde bremset ned får å snirkle seg forbi, men Kåre hadde sett situasjonen for sent og kjørt inn i Morten bakfra. Vi fikk da liv i Kåre etter hvert, med stabilt sideleie etc., og luftambulansen var på stedet i løpet av få minutter og fraktet Kåre med seg til sykehuset i Zams.
Deretter var det tid for politi, redningsbil og forklaringer, samt Morten som prøvde å sope sammen så mye deler og bagasje som mulig, det får heller ryggen tåle. ”Kan jeg ikke få kjøre Honda’n en meter før den blir henta ?” Det gikk nok bedre enn som så, Morten fikk hjelp av politi og redningstjenesten til å skru av en fotpinne fra Kåre’s sykkel slik at han kunne forsette turen med halvert Honda (fotpinnene på Honda’n var blitt klippet av under sammenstøtet med Kåre, og uten at høyre fot hadde merket noe til det, vel, ikke alt har en forklaring). Honda’n hørtes dog forferdelig ut med bare en potte, en mellomting mellom råsprek Ferrari og lyn-nedslag. Det har seg slik at vi fant en deformert Honda-potte et godt stykke lengre oppi vegen, også klippet av under sammenstøtet. Hadde nok kvalifisert til ”pimp my ride” den ellers så strøkne Pan European.
Ok, det ble ikke mer kjøring den dagen, vi bare kom oss forsiktig tilbake til Pfunds og fikk oss en veldig bra Pizza. Skal mye til for å ødelegge matlysta på denne gjengen.
Av refleksjoner så er vi positivt overrasket over den gode behandlingen vi har fått av både politiet og hjelpemannskapene, de var veldig profesjonelle og hjelpsomme. Mye bedre enn i Norge hevder de som er vel vant med å vandre i sådanne korridorer.
Dårlige minner, både hjelm og sykkel havnet plutselig i kategorien ”godt brugt”.




Deppa gjeng
Helikopteret var på plass mindre enn en halvtime etter ulykken.
Rester… minus en forhviler






Dag 4, lørdag 31.mai-08
Rute: Pfunds - Zams (sykehus) – Imst – Wenns - Piller over Pillerhohe til Prutz - opp til Kaunertal
- Pfunds - Samnaun (tollfri sone) - Pfunds.(Alt Østerrike)
Distanse:? km
Frokost, deretter til Zams for å besøke Kåre. Han så ikke så verst ut i sykehusets nattrøye, men kjommi’n husker ingenting, og så han som fikk kjøre helikopter og greier, så dumt da. Skadene begrenser seg til litt vondt ytterst i venstre lillefinger (helikoptertransport til tross må vite), pluss noen blåmerker og skallebank. Hen blir dog liggende til observasjon for sikkerhets skyld. Kåre inntar dagens lunsj i senga med oss andre som tilskuere, føler seg sikker populær, eller kanskje ikke.
Når vi likevel er på sjukeheim så får Morten fotografert hele stativet uten at noen brudd blir påvist, det begynner å snike seg inn en følelse av å ha vært heldig (…..). Morten drømmer fortsatt om potta si, men velger å fortsette turen uten, dog til lyden av faen vet hva.
Vi benytter resten av dagen til (rolig) kjøring og lar Kåre lide i fred. Vi endte opp i den tollfrie sonen hvor Magne ble den lykkelige eier av ny klokke, Festina, sikkert bra. Vi tok også turen opp der hvor ulykken skjedde for å mimre og skritte opp diverse meter.
Tilbake på hotellet, og etter den sedvanlige ankerdrammen, gikk vi for å ta oss en bedre middag (på et sted som jeg ikke husker navnet på). Det er ekstremt mye fluer på hotellet til Ernzt, og de var her før vi kom ja, et godt gjesp og du har dem på drøvelen og det er bare ubehagelig, så derfor ut å spise. Har vært kjempe-happy med maten her nede, veldig bra.
Smaker ikke maten Kåre ☺






Legg merke til det velplasserte korset over Bjarne.
Etter sykebesøk så prøver vi oss igjen opp til demningen.





Denne gangen gikk det rett så bra.
Bjarne på vinterferie…
Må jo ha mat !!




Dag 5, søndag 1.juni-08
Rute: Pfunds (Østerrike) - Fluelapass (Sveits) - Davos (Sveits) - Alvaneu (Sveits) - Albulapass (Sveits) – Berninapass (Sveits) - Tirano (Italia) - Bormio (Italia) - Livigno (Italia) - Zernez (Sveits) - Pfunds (Østerrike)
Distanse:? Km
Alle unntatt Ove drar på langtur, han skal vær igjen å teste Rennkuh ( http://www.rennkuh.de/ ), en spesialversjon av en BMW maken av den som Entzt har. Videre så var tanken at da var det noen på hotellet når Kåre kom tilbake.
Det skulle bli en blodig dag, nesa til Jon begynte å renne når vi kom opp i tynnere luftlag, og da ingen av gutta hadde tatt med tamponger så bar det inn på nærmeste restaurant å bunkre servietter.
Trafikkbildet i Italia er faktisk veldig forskjellig fra de andre landene, det er mer rått, tett og uberegnelig. Turen fra Bormio til Livigno var bare helt forferdelig (og det sier vi), med bensinkøer verre enn i Russland, kanskje var det salg, jeg vet ikke.
Ved et par stopp så påpekte Jon at det luktet bensin, ”fra en av syklene deres”. Au-au, det visste seg etter hvert at den var den ellers så friske Apriliaen som hadde fått seg en knekk. En liten plastkobling hadde sprukket, Bjarne var ikke sen om å stikke inn på nærmeste etablissement å låne såpe, og etter litt gnuing var koblingen tett, ta-da. ”Kjeda ser ut som ei hengekøye”, nei har du sett, skal ikke stå og betrakte sykkelen for lenge før det dukker opp litt av hvert, vi drar.
Lunch, og gjett hva, Magne får øye på et dalføre og deler oppdagelsen med oss (og så Alpene da gitt, hallooo !!!). God mat igjen og god utsikt (he-he). Tilbake i Pfunds møter vi en Ove i ekstase, Rennkuh’n hadde vært hysterisk artig, nå er vi alle litt misunnelige, men vi sier det ikke. Kåre var ikke kommet tilbake, men hadde valgt å bli observert ett døgn til av søte pleiere – luringen, syner jeg hører’n; ”Ich føler mich fortschatt litt schlapp, noch ein natt maybe ?”
Det er fortsatt 1. juni, og som tradisjonen er så tennes det bål på alle fjelltopper i området, et spesielt syn. Det er visst flere historier rundt dette, men den mest troverdige går på at det ble gjort for å varsle at Napoleon var på vei med sine tropper.
I morgen blir det fisketur eller MC-tur med Ernzt avhengig av været, hopp til sengs.
Ove ut med renne-ku, og oss andre på italiensk + noen på div annet.





Bærre lækkert….
Hva f… er nå dette da ? Kaffe (blir lekk av det også)
Fyring av varder for å melde om at fienden var på vei (det var en historie da)




Dag 6, mandag 2.juni-08
Rute: Pfunds (Østerike) - Susch (Sveits) - Zernez (Sveits) - Ofenpass (Sveits) - Glurns Glorenza (Italia) - Naturno (Italia) - Glurns Glorenza (Italia) - Prad Prato (Italia) - Gomagor (Italia) - Sulden (Italia) - Gomagor (Italia) - Stelviopasset (Italia) - Bormio (Italia) - Stelviopass (Italia) - Umbrailpass (Sveits) - Glurns Glorenza (Italia) - Nauders (Østerrike) - Samnaun (tollfri sone) - Pfunds.
Distanse:? Km
Det blir tur med Erntz, han først på trimma sykkel og racingdekk, samt lokalkunnskap. Dette til tross, noen fra Sjåstad, mente at ”han skal få kjøre rimelig friskt for å riste meg av”, noe som han faktisk ikke klarte. Med kun ei potte så gikk ikke dette helt fredfullt for seg, stakkars bilister som ble forbikjørt. Ernzt uttalte; ”if you are afraid for anything or everything, you are half dead anyway”. Kommentaren falt etter mye kjøring helt i grenseland (Italia, Sveits, Østerrike).
Nei har du sett, Magne har begynt å bruke nyklokka si.
Igjen var den stakkars Aprilia’n i sentrum, nei-nei-nei, velt i en hårnålsving opp Stelvio med stygge plastskadet mm til følge. Trafikken stoppet plutselig opp og Jon ble stående midt i svingen, og doseringen gjorde at det var en halvmeter ned til asfalten, og så lange bein har ikke engang en helvetes nordlending, det va no som bærre jfdsg€$$@£{{{[[8kjsdhnfkja.
Makaroni til lunsj, ikke sånn som hjemme, noe helt annet som smakte fortreffelig (igjen). Høne, høne i vegen, dette var småveier i ordets rette forstand. Høna spant opp rette veggen når vi passerte tunet, hadde sannsynligvis hørt Honda’n langt nedi dalen og var vel forberedt. Mus i veien, dette er dagen for det store naturprogrammet, og hva er det som kryper der (?), å~ (!), ei kongle ja. Tenker vi stopper der.
Tilbake på hotellet så møter vi kjortel-Johan som er tilbake fra søsterhjemmet sykehuset, han ser vel bevart ut og det skader jo ikke. Kåre har fått bestilt fly og reiser tilbake til Norge i morgen, sannsynligvis før fuglene har stått opp. Kåre er helt klar i sine betraktninger, blir har skadd igjen så håper han at det blir i Østerrike. Vi andre skjønner hva han mener, men kan styre oss for flere sykehusbesøk.
Tur med Ernzt og Kua hans.




Småveier, veldig små.
Mektige fjell
Opprinnelsen til dåp.




Kåre tilbake, og det må jo feires. Alltid like glad, og henter gjerne en øl
Etegilde (siste kveld i Pfunds)
Begynner å bli bra vel ?





Dag 7, tirsdag 3.juni-08
Rute: Pfunds (Østerrike) - Augsburg (Tyskland) - Regensburg (Tyskland).
Distanse: 350 Km
Regn, og til dels mye regn, ok, vi stikker, men først via Landek slik at Jon får skiftet kjede. Mismatch i postgang gjør at kjeda er et annet steds, ok, vi strammer og fiser videre. Vi kjører rett inn i en ulykke med køer herifra til gud-vet-hvor, men Bjarne finner veier rund og plutselig er vi ute i det fri igjen. Regn ble det mindre og mindre av, med det var til tider ekstremt lommert.
Vi ender opp på hotell Goliath i Regensburg, nå også vegg i vegg med den største kirke så lang, halleluja. Ove kan opplyse om at turen delvis har gått via Romatische Strasse, en kjent vei som går nesten helt fra Hamburg. Har for øvrig ikke merket så mye til romantikk på denne turen, kun svette mannfolk, æsj.
Det ble pizza igjen, den største 1-manns-pizzaen jeg har sett, den hang utenfor tallerkene på alle kanter å steike så sterk. Pepperoni, med betydelig mer pepper enn roni.
Hotell, men hvor da ?? - her !!
Verdens største pizza - i omkrets. - og så litt kultur da.





Dag 8, onsdag 4.juni-08
Rute: Regensburg (Tyskland) - Praha (Tsjekkia).
Distanse:? Km
Og så endte vi sannelig i Praha, etter et ekstremt regnvær (vi kjører etter været, eller hvordan var nå dette). Pusekattene tok på regndress et stykke før Praha, men ikke Jon, ”har da gårteks før svarte”. Ble litt vår da. Fikk rom på hotell Union, veldig bra med gåavstand til gamla stan. Taxi (?), jeg sa gåavstand, og Morten har dessuten med speilrefleks som er sulten på flere motiver. Det har ikke skjedd så mye på turen, jo forresten, GPS-ene har virket og i tillegg vært enige, veldig bra, vi er nok inne i en god periode nå.
Og for en by ! Kameraet til Morten gikk til tider varm, jeg gleder meg til å se bildene, det var nesten for mye å se for en stakket kveldsstund, hit må vi tilbake. Operaen hjemme blir smått og flatt i forhold, her oser det av storhetstid. Til og med biffen var førsteklasses, for de av oss som hadde vett til å bestille riktig da.
Jeg gjentar; Praha er verdt en egen tur alene, ja ikke alene, men alene, skjønner ?
Vi kosa oss skikkelig i Praha, en fantastisk by og vi tok for oss.




Husker ikke historien, men høyt henger han. Veldig spes klokketårn, må oppleves.
-og hvis noen er interessert så har Morten et par tusen foto av byen.





Dag 9, torsdag 5.juni-08
Rute: Praha (Tsjekkia) - Celle (Tyskland).
Distanse:? Km
Oj-oj, Ove ser sjuk ut, noe han kan bekrefte på det sterkeste. Det kommer ut i begge ender, fort og gæli, stakkars mann. Vel, det positive er at han bare er 50 % sjuk, for det skal faktisk komme ut i den ene enden, kanskje ikke fleipe nå. Inn i klam MC-dress og ut i klam bytrafikk, men det gikk bra og matlysten kom etter hvert tilbake og plutselig er Ove seg selv igjen, supert.
Turen viser seg å ende i Celle som ligger mellom Hannover og Hamburg. Vi får rom i et slags hotell, et hus som er bygd i 1644 og restaurert og holdt i gammel stil. Alle rommene er forskjellige og huset har en fantastisk sjarm, det hadde for øvrig hun som driver steder også og hun var kjempekeen på å vise oss alle rommene (kanskje hun er hypp på oss, men nei, det var hun nok ikke).
Av hendelser denne dagen kan nevnes en jernplate som ble kastet opp og videreformidlet til fronten på en Fiat, og det var det. Ove er frampå igjen med sine kunnskaper om Romatische Strasse som vi igjen har kjørt en del av. Temperaturen ligger på 25 grader og det er sol og fint.
Vi rusler ned i sentrum en tur for å få oss mat, igjen en biff helt i toppsjiktet. Det krydde for øvrig av polizei p.g.a. et større arrangement i byen, faktisk første gangen vi har vært i kontakt med politiet på turen, nja, hvis vi ser bort fra ulykkesdagen.
Veldig hyggelig atmosfære i og utenfor det gamle huset.
Og så litt hus og sånt igjen, var mye av det i Celle også.





Kameraet går.
Ja bare regn du lille venn, vi betaler hver for oss.
Dag 10, fredag 6.juni-08
Rute: Celle (Tyskland) - Puttgarden (Tyskland) - Kiel (Tyskland)
Distanse: 380 Km for oss, 930 for Christian
Dette skulle vise seg å bli bot og bededag. Bot, men vi ba om å få rabatt p.g.a. dårlig råd, og det virket, veldig bra Ove. 149 i 100-sone ble nedgradert til 141 for å få beholde lappen, men den kunne de visstnok ikke tatt uansett (?). 200 Euro er å betrakte som salg for oss som kommer fra et land hvor å kjøre litt for fort sees på som kriminelt, vi er faktisk bare happy. De tok kun en av oss, men de kunne sannsynligvis tatt hele gjengen. Det ble etter hvert rett så hyggelig og vi tok hverandre i hånda og ønsket hverandre god tur videre før vi skilte lag, igjen, polizei er hyggelige folk.
Ok, videre for å treffe Christian i Puttgarden. Han hadde startet kl.07:00:00 i morges fra Lier og sto på ferjeleiet kl.14:50:01 og ventet på ferje, hadde stoppet mye underveis, jada. Vi lunsjet fra oss på kaia og gjorde unna siste biten inn til Kiel. Det var en nydelig sommerkveld og vi ble sittende på en uterestaurant til godt utpå, og som vanlig var enkelte mer utpå en andre. Det ble forresten biff i dag også, dog den kinesiske varianten.





Må lære seg å avpasse farten ………
Der kommer Christian, ja visst.
Ikke noe å si på gjensynsgleden………………og plutselig så var vi der igjen (Jon tar notater)




Dag 11, lørdag 7.juni-08
Rute: Kiel – Oslo med ferje.
Morten får besøk av Lena og Guro som har tatt båten ned for å møte oss, kjekt, da er det bare å lesse over bagasje. Vi tar en tur innom Luise før vi stikker på kaia, det er en MC-forrettning bare for å ha det klart, her blir det foretatt diverse småinnkjøp for de siste dalerne.
Sol fra klar himmel og det blir viktig å holde væskebalansen i sjakk, vi hadde en fantastisk fin overfart. Det var veldig hyggelig å ha Christian med på laget igjen, og ikke minst familien til Morten.
Litt utpå var det show på båten, skikkerlig rocka og bra. Servitøren trodde at vi var med i et større lag og servert drinker, men fant senere ut at det var vi slettes ikke og røsket fra oss godsakene etter noen slurker (dessverre drikker vi sakte).
Det ble buffet denne kvelden, og de som har prøvd vet hvor mye det er mulig å stappe i seg under en sånn seanse, så for enkelte av oss så bar det rett i loppekasse etterpå. Magne derimot klarte å få rødt kort å skrikene fløyte i baren for å ha bedt om vann, mrsmt.
Knall-finale på turen, så absolutt ingen nedtur.
Gullrekka, eller litt av den.









Dag 12, søndag 8.juni-08
Rute: Kaia for Kiel ferjene - LMK Klubbhus på Tranby
Distanse: 30km
Æj-æj-æj, solbrent, vi satt i sola i går ja, riktig. Da er det bare å komme seg i fillene og finne bildekket, svette og vente en stund og så møtes i på klubbhuset.
Vi oppsummerer turen som OL-presidenter ofte gjør; ”The best games ever”.
Alle er kjempefornøyde, vi har kjørt litt mer rolig enn før, stoppet litt oftere og sett litt mer. Dette er en modell som vi ønsker å benytte oss mer av i fremtiden.
Vi skilles som gode venner, og det blir sågar en klem (der er jeg redd vårt barske biker-image fikk seg et knekk igjen).
Takk til alle
for en fantastisk tur 2008.
Dette gjør vi gjerne igjen.